hits

Villkatten Simba - Del 1

Her er historien om hvordan vi adopterte en villkatt

 

Nr vi s etter en ny pus, visste vi helt klart at det skulle vre en adopsjonskatt. Vi vurderte om vi ville ha en langhr, korthr, striper, svart, hvit, gr, rd etc.. Det vi ikke s for oss var det vi endte opp med.

Det hadde gtt to mneder siden min kjre Lauritz gikk bort, og vi var klare. Jeg kikket igjennom facebookalbumet til FOD (foreningen for omplassering av dyr), og skulle nske vi kunne adoptere hele gjengen. Blandt annet s vi en katt som var nesten helt lik Lauritz. Vi vurderte ham en stund, men fant ut at det var bedre for oss ha en helt annen katt. Dette skulle ikke vre en ny Lauritz, for ingen vil kunne erstatte ham uansett.

S dukket et opp bilde av en liten og redd beige pus, Simba, som var halvbarbert. I beskrivelsen sto det at han var litt nervs, men at han syntes andre katter var morsomme. Det tenkte vi passet bra, for jeg ville definitivt ha flere katter etterhvert! Nr vi frst tok kontakt med FOD, sa de at Simba var adoptert bort allerede. Vi ble litt skuffet, men snn er det noen ganger. Men dagen etter kom det fram at det var en annen Simba som hadde blitt adoptert bort, tilfeldigvis en nesten lik katt p samme alder. Ikke rart de ble forvirret.


Simba


Andre Simba

S da gikk veien til fosterhjemmet, og vi ble overrasket over hvor nervs denne katten var. Vi s for oss en skeptisk katt, men denne katten hadde vrt i fosterhjem et halvr, og enda lot han seg ikke klappe. Han l under sofaen hele tiden imens vi var der, men snakk den nusselige snuten sin frem for ta en liten godbit om vi tilbd ham det. Han hadde vokst opp ute, og de frste mnedene av en katts liv er utrolig avgjrende for hvor tam denne katten blir. Nr han frst ble reddet, var han s redd at han freste og klorte i kontakt med mennesker, men over mnedene hadde han gtt fra klrne ute, til klrne inne.

Vi dro fra fosterhjemmet med en litt drligere flelse enn vi ankom. Det beste med en katt er jo hvordan de legger seg i armkroken, sover i fotenden av senga, og gir deg sm hodedunk p panna om man byer seg ned til dem. Dessverre fikk vi bare ha en katt i vr leilighet, s da kunne vi ikke adoptere en sr katt pluss en tam katt. Det mtte bli enten eller. Men akkurat som nr jeg mtte Lauritz frste gangen, s er det utrolig vanskelig ikke knytte seg med fosterkatten nr du mter dem. Vi gikk noen runder frem og tilbake. Simba hadde noen veldige positive egenskaper; han var fortsatt ung, 1,5 r, han var veldig glad i mat og godbiter, han var veldig leken. Dette gav flere innfallsvinkler til gjre ham mer tam, med god tlmodighet. Men vi mtte ogs belage oss p at han aldri ville bli mer tam.

S sa fostermoren hans "He's not that bad". Og det var jo sant. Det som var worst case, var egentlig ikke "that bad". Da ville vi uansett f en leken og morsom fyr som sprang rundt og lekte, og var st. Tok godbiter og var nysgjerrig p hva vi drev med. Og vi ville gi en katt som var vanskelig adoptere bort et godt hjem resten av livet. Best case fikk vi en katt som sakte men sikkert ville bli mer og mer tam, og kanskje til slutt bli en hengiven godklump. Kanskje til og med en fyr som ble mer knyttet til oss enn til noen andre. Kontaktpersonen vr i FOD hadde god erfaring med ville katter, og vi snakket i timesvis over telefon, om hvordan de sm fremskrittene en slik katt gjr oppleves utrolig givende og store! 

Vi bestemte oss... Og adopterte Simba!

Neste del: Simbas frste tid hos oss

Negleherdere - funker de faktisk? Blindtest del 3

It's time for the big reveal!! Jeg har utfrt en dobbelblindet "studie" p en populr negleherder, og her kan du se mine funn.

Det var en stor dag i lunchen p jobb, da min kollega viste meg arket der hun hadde notert sitt svar:


Slik var det hun pfrte lakkene

 


TADAA! Nr. 2 var negleherderen, og nr. 1 var negativ kontroll, en helt vanlig base coat fra H&M.

 

S, hvordan var effekten p neglene?

Det tok en god stund fr jeg s noen som helst forskjell mellom de to neglene. Jeg visste fremdeles ikke hvem av dem som hadde ftt negleherderen, og hvem som hadde ftt negativ kontroll. Nr det etter en mned ikke viste noen tegn til forbedring p noen av neglene, tenkte jeg ikke den hadde hatt noen effekt.

For at jeg skulle konkludere med at negleherderen hadde en effekt, s jeg etter at en negl sluttet skalle av, imens den andre forble skallet. Og etter ca to og en halv mned, s jeg fankern meg at en av neglene begynte se smooth ut, og vokse ut i et stykke! Og det viste seg ogs at den neglen var den som hadde ftt herderen.

-Og ja, mine negler er korte. Mitt forsk var ikke hvorvidt de kunne gro lengre med negleherder, da min livsstil egner seg best til kortfilte negler.

 

Konklusjon: Resultatene tyder p at negleherderen med formalin kan hjelpe redusere avskalling av negler.

Som videre forskning skal jeg n forske behandle alle neglene med denne lakken. Vi fr se resultatene av det om to mneders tid :)

 

Negleherdere - funker de faktisk? Blindtest del 2

Det har n ca 2,5 mneder siden jeg startet opp dette semi-vitenskapelige eksperimentet, der jeg sammenlikner en negleherder med formalin (2%) med et tilsvarende produkt uten formalin, for se om det kan hjelpe p negler som skaller av i flere lag.

La meg presisere at jeg ikke har brukt dette produktet i 2,5 mneder, jeg brukte det kun i to uker, som anvist.

Grunnen til at jeg har ventet s lenge, er at neglen vokser sakte. En hel negl bruker kanskje et halvr p vokse ut, fra neglematriksen til fingertupp, s enhver endring du gjr som pvirker neglekvaliteten vil ikke gi visuelt utslag fr det har gtt noen mneder.

 

Gjennomfringen av forsket:

For at jeg ikke skulle vite hvilken lakk som var p hvilken negl, fikk jeg en kollega til pfre dem. For at hun heller ikke skulle vite hvilken som hadde det aktive virkestoffet, s gjorde jeg flaskene anonyme. De ble begge pfrt akkurat p samme mten igjennom hele frsket.

Min kollega fikk ikke se hva som var i flaskene, og jeg fikk ikke se hvilken av 1 eller 2 hun tilsatte p hvilken negl. Det er det man mener med dobbelblindet.

Min kollega notere for seg selv hvilken lakk hun hadde p hvilken negl. For redusere eksponeringen for formalin, s dekte jeg til huden rundt og under neglene med litt teip, som jeg tok av etter pfring.

Som du ser, var de to lakkene tilnrmet like p neglen, selv om de ikke var helt like i flasken:

Bruksanvisningen til negleherderen:

Dag 1: Pfr et lag
Dag 2: Pfr et lag til
Dag 3: Fjern med neglelakkfjerner og ta p et nytt lag
Dag 4-14: gjenta trinn 1-3 til det har gtt to uker.

Det er viktig at man ikke bruker negleherdere lenger enn anvist, bde fordi det vil gjre neglen for hard, s den brekker lettere, og fordi formalineksponering over lengre tid ker sjansen for bivirkninger som allergi.

Det var starten p forsket mitt. N er det bare vente og se, om en eller begge av neglene vokste ut uten splitte seg eller skalle av. En oppdatering vil flge!

Oppdatering Bob

Jeg er sikker p dere alle tenker mye p Bob, hvordan det egentlig gr med ham i dag. N trenger dere ikke undre lenger! Selv om han i lpet av det siste ret har hatt det bra, s har han gtt igjennom en identitetskrise p veien. Han ble fdt som bonsai-tre, og alle forventet av ham at han skulle oppfre seg som et bonsai-tre. Men nr han inns at alle her aksepterer ham som han er, s har han n "blomstret", og det er ikke mye miniatyr se lenger. Bladene har blitt gigantiske, de er vel ca et sted mellom 10-15 ganger strre enn de bladene som falt av i sin tid.

Fr:

 

N:

Og under hans bugnende suksess gjemmer han som alltid sitt lykkelige ansikt <3

Viktig merke rrene sine godt!

Alle som jobber p lab vet hvor viktig det er merke prvene sine! Men det er ingen lov som sier at man ikke kan vre litt kreativ i samme slengen ^^

Er nail strengtheners et alternativ til behandle negler som skaller av/fliser?

I fjor ble jeg fullstendig bitt av neglebasillen. Jeg fikk ynene opp for nail art, s hvor mye gy man kan ha p neglene, og brukte en ikke rent s liten formue p negleprodukter.

Gode neglepleietips

Jeg lrte meg raskt mange svrt gode tips for vekst og neglepleie, blandt annet fra denne bloggen, som forsker bruke vitenskap og neglens anatomi til debunke myter og forklare hva som faktisk funker. Og s klart fra negleguruen Cristine (simplynaillogical). De viktigste stikkordene er "vr forsiktig", "bruk negleolje" og "unng vann". Det viser seg egentlig at det beste du kan gjre for f lange, fine negler er.. wait for it... ikke brekke dem!

Men selv om min ikke-dominante hnd ser bedre ut enn noen gang som flge av mine nye vaner, s str det verre til med hyrehnda. Selv om jeg gjr "alt" riktig, bruker negleolje, beskytter neglene med neglelakk, unngr buffe neglen, fjerner lakken ved soake av (ikke gni), s slutter ALDRI de to mest aktive fingrenes negler dele seg i lag/skalle av.

 

Den store feilen

Det hele begynte en gr hstdag for et dryt r siden. Jeg hadde flotte sterke negler, ikke veldig lange, men lange nok til at de var filt i en feminin form. Mitt yrke innen forskning innebrer mye lab. Ettersom jeg alltid bruker hansker, s kan jeg tillate meg ha denne hobbyen, imens om jeg jobbet p sykehus hadde mttet holdt neglene helt korte, og holdt meg unna neglelakken. Men denne dagen ble jeg bedt om ta en blodprve av noen deltagere i et forskningsprosjekt. Dette skal gjres uten hansker for kjenne etter blodrene p armen. Her sto jeg da med de bittelitt for lange neglene, og inns at de ville gjre det vanskelig finne rene til deltagerne. S jeg ble tvunget til gjre det forferdelige.. klippe dem helt ned med en svr, slv saks.

Etter dette ble de aldri de samme igjen! Jeg trodde en ujevn kant raskt ville vokse ut med mine gode rutiner, men det som fulgte kunne jeg ikke forberede meg p. Nelgenes verste lag begynte splitte seg og skalle av, og splitten forplantet seg stadig innover neglen etterhvert som den vokste ut.

I det pflgende ret prvde jeg alt. Og da mener jeg ALT!
- file den helt ned (nrmest umulig ettersom splittinga alltid gikk litt lenger ned p negleplaten enn den frie kanten til neglen)
- klippe neglen helt inn med negleklipper (enda lenger inn enn filinga)
- buffe vekk delen som splitter seg
- rive av delen som splitter seg
- klippe av delen som splitter seg
- la delen som splitter seg vokse ut (spoiler alert, de knekker av uansett)
- alltid bruke neglelakk for beskytte neglen
- Masse negleolje hver dag
- g uten neglelakk for unng uttrking med neglelakkfjerner
- kun bruke peel-off base coat for unng uttrking med neglelakkfjerner

Problemet syntes vre at stadig bruk av hendene gjorde at splitten alltid forplanta seg innover. Det eneste jeg ikke har prvd er
- bruke negleherdere
-  legge meg i kunstig koma for la neglene vokse ut uten at hendene er i bruk.

Ettersom sistnevnte ville gitt en meget kjedelig livsstil, gjenstr bare negleherdere. De har jeg alltid vegret meg for bruke, da hardere negler ofte er skjre og brekker lett. Neglen trenger vre fleksibel for unng brekke i dagligdagse situasjoner der man f.eks. dulter neglen borti noe. Men alts, nr ingenting annet funker, why the fuck not?

Hva er negleherdere?

Negleherdere (nail hardener/strengthener) inneholder formalin, som er et relativt farlig stoff. P laben bruker vi det til fiksere biologisk materiale, som vil si at vi bevarer formen og forhindrer at det rtner eller degraderes. Formalinen lager bindinger i proteinene, DNAet og RNAet. Formalin er klassifisert som mulig kreftfremkallende, men er ogs svrt irriterende og kan fremkalle voldsom allergi. I sikkerhetsdatabladet for formalinen vi bruker p laben (10%) str det at vi m bruke hansker i godkjent materiale, og helst ndedrettsvern. I negleherdere er ikke konsentrasjonen av formalin s hy, men det er uansett viktig unng hudkontakt ved bruk av disse. Jeg har omsider bestemt meg for ta risken, og prve en av de populre som har 2% formalin. Dette er ganske hyt innhold, men fortsatt vel under EUs grenseverdi p 5%. Jeg skal bruke den en begrenset periode for se om den kan hjelpe neglen komme seg over skallingen, S om jeg ikke er allergisk burde det alts g fint!


Tilstanden i dag, et trist syn. Jeg har brede negler, og at de m holdes s korte hjelper IKKE

Litt om "eksperimentet":

Jeg skal selvsagt prve gjre dette mest mulig etter vitenskapelig metode. Ettersom jeg har to problemnegler skal jeg prve det p en av dem (test), og bruke den andre som negativ kontroll (uten negleherder). En god studie har flere repetisjoner av bde testen og kontrollen, men dessverre har jeg bare to problemfingre ta av. En god negativ kontroll skal likne mest mulig p testen, derfor skal jeg bruke vanlig base coat for sammenlikning. Det optimale hadde vrt en som var identisk som negleherderen bare uten formalin, men det har jeg ikke tilgang p, s da fr jeg velge noe som likner.

Svakhetene til denne studien, er

- De to fingrene ikke er den samme fingeren, s jeg kan aldri vite at de er like mye i bruk, og blir utsatt for de samme pkjenningene i hverdagen. Men ettersom de to fingrene har samme utfordring med skalling, velger jeg anta at variasjonen mellom de to ikke er s stor. 

- Studien er ikke blindet. Jeg kommer til vite hvem av neglene som har ftt nelgeherderen og hvem som har kontrollen. Med mindre jeg kan finne noen som er villig til hjelpe meg pfre den imens jeg ser vekk... Noen frivillige?

 

Flg med om du vil se resultatene av mitt lille eksperiment.
For science!!

Den gripende historien om Bob

Det hendte i de dager, at et lite tre flyttet inn p kontoret mitt. Jeg syns til forveksling at han kunne minne om Sideshow Bob fra simpsons, s vipps var navnet hans spikret. Han var liten og st, s ut som et menneske med armer og bein, og med digert, frodig "hr" i form av myriader av sm blader.

Men det var tydelig fra starten at lille Bob mistrivdes p jobb. Blad etter blad ble gule, skrumpet inn, og falt av. Bob s ikke bra ut... Jeg tror han ble mobbet av de andre plantene, for nr jeg flyttet ham til pulten min istedenfor i vinduskarmen med de andre, s sluttet han miste dem. Og straks jeg tok ham tilbake til vinduskarmen, s falt de av som fluer.


 

N var det kun et friskt blad igjen, og det s meget mrkt ut. Det hindret ham ikke i opptre offentlig og vre Jodelkjendis

Men mrkere skulle det bli. Det vokste ut noen f nye blader, men innen kort tid hadde han mistet dem alle igjen..


...men heldigvis var det nye skudd p vei, og det kunne sees p alle greinene! Det var klart at Bob var en fighter!

 
 

Gleden var stor! Gudene smilte, lykken florererte, og kontoret ble fylt av livslyst.

 

....

 

Men s skjedde det....

Lille bob ble syk. Alvorlig syk! Jeg dro p ferie, og nr jeg var tilbake ble jeg mtt med et trist syn. Bob, en gang s lykkelig og frisk, hadde n blitt angrepet av spinnmidd! For den av dere som ikke har hrt om dette fr, er dette en sykdom som rammer srlig de litt svakere plantene, med generell nedsatt allmenntilstand. Middene spiser p bladene, og spinner et vev som den innkapsler hele planten i. De gir seg ikke fr de har spist opp alle bladene, og planten er dd.



Var alt hpet ute for Bob?? Flg med...



Jeg klipte av alle greinene hans, vasket hele stammen med zalovann, og la ham p det felles pausebordet til avdelingen min, s han ikke skulle smitte de andre plantene med midd. Bob hadde et tappert smil igjennom hele prvelsen, og n fikk han sttter og prayers fra alle vennene p snapchat.


HURRAA! Stemningen var til ta fle p imens vi ventet p se om middene var borte, eller om de ville spise opp de nye spirene...

 

 
Frst en liten, grnn slyfe (just like his mama), og s en ny grein! Det var utrolig hvor raskt han vokste.

 

 
Det artige med plassere en menneske-aktig plante midt p et bord er at han blir en snakkis i gangene p jobben! Alle p jobb heide n p Bob.



Her ser du Bob som feiret fredagens julebord fra balkongen!

 

Jeg tror moralen vi kan trekke fra denne solskinnshistorien er at noen planter trives bedre med spise lunch med mennesker enn i vinduet med de andre plantene.

Og at screenshot-prayers redder liv. <3<3<3<3

 


 

 

 

Et liv uten TV

P lrdag gjorde vi noe drastisk i heimen. Vi fjerna TVn! Vi tok hele den svre, flate saken, og bar den opp p loftet. Why would anyone do such a thing, lurer kanskje du? Jeg spr meg selv det samme, for vre rlig. Jeg elsker serier! Det er mitt favorittsyssel nr jeg vil slappe av, og koble ut. Leve meg inn i noen andres spennende liv, glemme litt at man eksisterer selv, nesten.

Ulempen er jo nr det blir for mye TV. Man kommer hjem fra jobb, setter seg ned for se noe imens man spiser middag, og plutselig er hele kvelden borte. Det p tross av at man egentlig har vrt oppe lenger enn man hadde planlagt, og strengt tatt ligger langt p etterskudd svnmessig.

Det hres kanskje ut som en klisj, men vi bestemte oss for at tiden vr er bedre tilbragt uten den skalte kopekassa, og at vi nsket mer kvalitetstid. Mest er det vel en form for sosialt eksperiment. For hadde vi bare skrudd den av og sagt "n skal vi ikke se p s mye TV" s ville det fort bli like mye TV igjen. S da gikk vi alts mer drastisk til verks.

Snn ser det ut n der TVn brukte st. En klar dekorativ forbedring, vil ihvertfall jeg si:



Ingen jul uten sado-neshornet!!



 

S, hvordan har de frste dagene uten TV vrt?

Sndag: Vi strekker oss stadig etter tastaturet (vi bruker bare en PC koblet opp til TVn), rart ikke skulle se p noe nr vi spiser frokost etc. Jeg ser p en dokumentar p mobilen om arbeide innen porno. Vi bruker dagen til andre ting, uten at jeg kan huske hva, og spiller Yatzi og kortspill nr kvelden faller p. Jeg har vokst opp uten hytteturer. Jon vinner. Vi er ikke noe flinkere til legge oss tidlig uten TV.

Mandag: Jeg jobber sent, men vi spiller litt quiz etter ha spist middag som de gjorde i gamledager, rundt bordet. Jon vinner igjen. Jeg lrte mye nytt, som allerede har rmt ut fra hodet mitt s raskt det klarte. Vi la oss etter 00:00

Tirsdag: Jeg jobber enda senere, men oppdager nr jeg kommer hjem at det er mye mer komfortabelt lakke neglene ved et ordentlig bord, istedenfor huket foran et salongbord imens jeg ser/hrer p TV. Ender opp med bruke altfor lang tid p et negledesign, og legger meg etter 02:00

 

Forelbig rapport: Det funker helt fint ikke ha TV, ihvertfall nr man tilbringer hele dagen og kvelden p jobb. Men TVn kan dessverre ikke f skylda for at jeg legger meg for seint. Dang it, jeg som hpte ha funnet lsningen p uopplagthet! Jeg hper jeg ikke legger meg etter 04:00 i kveld.

 

Oh sweet freedom!

Noe forsinket, dette her, men:

 

HURRAAAAA ENDELIG FERDIG STUDERE!!

Det er en surrealistisk flelse vre ferdig studere etter s mange r. Plutselig er det ingen oppgaver som skal skrives, ingen deadliner som skal opprettholdes, ingen eksamener lese til.

Ikke misforst, jeg elsket vre student. Det er ikke uten grunn at folk sier studetiden er den beste i deres liv. Jeg kommer alltid til fle et savn, og fle nostalgiske fine ting nr jeg tenker tilbake og ser bilder fra den tiden, og dven s stolt jeg egentlig er, over ha oppndd en master i bioteknologi. Jeg, som ikke trodde jeg var laget for studier (jeg trodde ikke en gang jeg skulle bli ferdig med vgs..)!



En lykkelig Oda en nydelig sommerdag, nettopp funnet ut at hun fikk en A p oppgaven sin!

 

Oppgaven min handlet om bruke en ny og fancy genredigerings-metode som heter CRISPR/Cas9 til utfre sm endringer p lungeceller i kultur, for forst mekanismene bak hva som gjr at ryk frer til lungekreft.

Her er en screenshot av forsiden, beklager drlig bildekvalitet:




 

*Credits for the cover photo: Image courtesy of Stephen Dixon and Feng Zhang Reprinted
with permission from AAAS. The image relates to a paper that appeared in Jan. 3, 2013,
issue of Science Express, published by AAAS.

Ut p tur!

Denne uken skal jeg og sjefen min ta med oss alle prvene i prosjektet vrt og dra til en lab ved NMBU i s, og analysere dem p en fancy maskin som vi ikke har p vr lab. beske andre laber er alltid interessant, og noen ganger rett gy. Fra fjorrets samarbeid med en lab p Blindern, lrte jeg for eksempel mange gode tips om rutiner p laben, hvor jeg har tatt med meg flere av dem og innfrt i laben p jobben ogs. Jo mer perfekt en utfrer noe p laben, jo mer plitelige blir naturligvis dataene man skal jobbe med videre.

I gr tok jeg p meg full thermodress med flere gensere og en boblejakke under, og gikk inn p fryserrommet (-20 C) for sortere ut de prvene jeg skal ha med meg. Det var s kaldt at jeg fikk iskrystaller i yevippene! Jeg kan ikke helt forst at jeg taklet vre ute i hele dager p den temperaturen nr jeg drev med ridning. Nedenfor er jeg, sexy i thermodress, imens jeg venter p at fingrene mine skal tine opp s jeg kan g inn igjen i fryserrommet og fortsette. Jeg kan jo bare bruke tynne bomullshansker som fr plass inni latexhanskene, ettersom jobber med DNA-prver.

Jeg er helt ute av stand til f til duckface. So sue me!!

 

Sminkedama

Her om dagen skulle jeg innom for kjpe meg en ny concealer til under ynene.

Jeg gikk inn p mac-butikken, og kikket meg rundt, og til slutt kom en svartkledd og tungt sminket (litt oransje?) dame bort til meg. "Jeg skal ha den der i farge NW20!" sa jeg, stolt over ha faktisk sjekket p forhnd hvilken farge jeg skulle ha. Det var da hun, som en god merselger, spurte meg om jeg trengte en concealerbrste til den. Brsten kostet mer enn concealeren selv (!), som gjorde at jeg ikke bare jattet med, men sa "nei takk, jeg tar den bare p med fingrene, jeg"!

Damen stoppet opp, hun snudde seg rundt fra reolen med brstene, og stirret p meg med gapende munn. Hun stirret p meg som en spedalsk. I hennes yne m mine sjokkerende primitive sminkevaner ha vrt p lik linje med springe rundt i lendeklede og jakte p gnuer inne p kjpesenteret.


"ODA FLINK TA P SMINKE!!"
 

 

Dette puster du inn!

Dette er en av de mange ettermiddagene som tilbringes p jobben.

I dag isolerer jeg DNA fra luftprver. Partiklene i luften, som mikroorganismer, har blitt fanget p et filter, og n skal jeg f ut DNAet fra disse mikroorgansimene for kunne teste hva de er.

I prosessen har jeg i dag mikroskopert noen av disse prvene, og der finner man mye rart. Spesielt tenke p at vi puster inn alt dette p daglig basis!!






Dette frste bildet er nok en liten, rund soppspore. De er ofte runde, har et hardt "skall".
Bildet underer nok ogs en soppspore, men en annen type som har mange "sporer", eller kjerner, i seg som erter i en belg.




verst er pollen fra furu, og de er nesten formet som et mikke mus-hode. Under derer pollen fra gran, som er rund med tre "nupper" som stikker ut.




Her kan man bare gjette! Jeg tipper dette er noe slags plantevev. Ettersom planteceller alltid tegnes som firkantede i biologibkene, s kan det jo hende at rektanglene du ser er celleveggen som var rundt plantecellene.



Dette er nok en sopp-hyfe. Mugg er laget av mange bittesm trder som denne, og sammen danner de det bomulls-liknende mugget vi ser i syltetyet.



Dette er nok ogs en slik hyfe, men hvem vet, kanskje det er en liten mikroskopisk orm, en nematode? (Tror ikke det, for jeg tror ikke de er luftbrne, men artig tanke uansett!)



Dette her kan jeg bare spekulere p hva er fornoe. Vi kaller det en artifakt! Det er ihvertfall et faktum at man kan finne mye artig i lufta rundt oss. Ho-ho. Dagens kleine ordspill.

N er inkubasjonstiden til prvene mine ferdig, s da er det tilbake p lab for fullfre prosedyren. Ha en fin kveld!

Katten burde hatt facebook!

I det siste har jeg p Facebook sett mange varianter av bilder med budskap om at katter ikke er skapt for norsk vinterkulde over lengre tid, og at man derfor m passe p la katten komme inn p de kaldeste dagene.

Dette er et veldig bra og viktig budskap, som jeg gladelig deler, men dessverre s har ikke Lauritz sett noen av disse bildene. Han vil bare ut. Hele. Tida.

Han mjauer som en gal ved dren nr jeg pusser tenna om morran, og nekter komme inn nr jeg roper p ham. Jeg gr stadig p jobb med tjue kilodrlig samvittighet fordi jeg ikke fikk inn kreket fr jeg dro. I helgene nr vi fyrer og koser oss innes ser jeg for meg kos i sofaen med pledd, en god serie, og en pusekatt p fanget, men neida.Kattulf er ikke interessert, foretrekker ti minus.

'Cause he be out chillin'!



En styggst bjrn

Dette er et lite mikroskopisk dyr som kalles bjrnedyr (water bear, moss piglet):

Jeg elsker denne fredfulle lille filmen om dem. Se p den nr du er stressa, den er soothing for sjelen!


Bjrnedyrene er ca en halv millimeter store, og er helt ekstreme. De tler seks ganger s mye trykk som havets dypeste punkt, strling i doser som er 100 ganger hyere enn det vi tler, temperaturer fra nr det absolutte nullpunkt til vel over 100 grader. Ja, de kan faktisk sendes ut i rommet og overleve det. De sm st.. stingene kan klare seg fint uten mat i ti r. TI R!

Det vitenskapelige navnet deres er tardigrade, som betyr "slow walker". De er alts noen treige tarder som subber rolig rundt og ikke gjr s mye annet enn spise.

Jeg syns de ser ut som et lite hamster.. med tte bein.


 

 


Weee
 

Nytt r, nytt semester

Noen uker inn i det nye semesteret. Jeg fler egentlig at stresset etter eksamenstiden fr jul aldri har gitt seg. Jula gikk s fort, og fltes ikke som en avkobling, siden jeg reiste og jobbet og ble syk. Egentlig gledet jeg meg mest til komme i gang igjen med skolen.

Jeg har ftt karakterer p frjulseksamenene, og de gikk forsvidt bra, minus et fag, men det faget var det s drlig opplegg p at dere ville ikke trodd meg om jeg fortalte om det. Lesson learned: At det er et masterfag p NTNU betyr ikke ndvendigvis at det er profesjonelt lagt opp. Et lite tips til deg som skal studere eller velge fag; velg de som har blitt undervist i mange r med samme foreleser. Da er som regel ugresset luket ganske grundig.

 

I vr skal jeg ta flgende fag:

Systembiologi (databaser, it, simuleringer av biologiske ting)
Medisinsk Genetikk (akkurat det det hres ut som)
Mikrobiologi (lren om bittesm organismer)
Miljbioteknologi ( bruke mikroorganismer som et verkty for lse miljproblemer)
Eksperter i Team (et prosjekt alle masterstudenter p NTNU m ta som skal lre oss samarbeide med forskjellige studieretninger, helst om et emne som er minst mulig relevant for studiet sitt) 

For klare dette semesteret har jeg bestemt meg for ha flgende innstilling: Hver dag er eksamensperiode , som i prinsippet betyr at jeg hver dag skal jobbe som om hver kveld var min siste(til lese p eksamen). Siden jeg har litt konsentrasjonsproblemer kombinert med en hang til finne alt annet i verden mer interressant enn det jeg M gjre, har jeg utarbeidet meg noen enkle regler som skal flges til enhver tid inne p lesesalen. Hvis jeg ikke kan flge dem s m jeg forlate den.


I tilfelle du lurer p hva en distraksjonsliste er, s er det et ark hvor jeg skriver ned enhver pensum-urelatert tanke som spontant mtte oppst i hodet mitt, fr jeg rekker tenke videre p den. Jeg fulgte denne teknikken nr jeg leste til eksamen fr jul, og det funka overraskende bra. I dag kjpte jeg en bok som jeg skal bruke til dette formlet fremover:


 

Den fjerde regelen str ikke p lista, fordi den gjelder i alle rom, ikke bare lesesalen. Jepp, jeg har godteristreik (again). Og det har jeg klart i en hel mned so far =D


 

Ghost

I dag er det mandag. Dagen som er nyaktig en uke fra n, kommer til bli en viktig en for meg. Da skal jeg nemlig frst ha min aller frste eksamen som masterstudent, i det faget jeg liker best av de i r. Nr jeg spankulerer ut av Nidarhallen, litt smtrist fordi jeg etter det kun har tre vanskelige eksamener igjen, s kan jeg likevel trste meg med noe fint: Jeg skal nemlig p konsert den kvelden!!

Konserten jeg skal se p er en svensk gruppe som heter Ghost. De er meget karakteristiske, ettersom de er anonyme hele gjengen, de gr kledd i helt svarte kapper som skjuler ansiktet, med unntak av vokalisten. Han er nemlig sminket som et skjelett, og gr i kardinalkappe og pavehatt, med masse opp-ned krusifikser p. Har hrt ham blitt beskrevet som en anti-pave. Den gjengen her har satanistiske tekster, og musikkstilen deres er en slags blanding av gladmetall og 70-80-tallsrock. S sykt fengende! De lager visstnok ordentlig bra sceneshow, og n som jeg begynner kunne mange av sangene godt, s innser jeg at denne konserten kommer til bli en av de beste jeg har vrt p (ulempen med hre p s mye musikk fra 70-tallet and such, er at artistene jeg digger ofte enten er dde, eller har brutt opp gruppa).

Jeg hrte en av sangene deres i sommer, og etter ha hrt p flere av dem, s ble jeg hekta. Det er veldig fint ha noe snt glede seg til midt oppi eksamenslesinga.

Her er en av mine favoritter av dem. Enjoy! (evnt, snakkes p byscenen neste mandag!)

Zombievampyrkatt med rosa kjole

I helga hadde jeg bursdag. Jeg ble 25 r gammel, halvveis til fmti. Siden bursdagen min er en ukes tid etter halloween, s brukte jeg det som en unnskyldning til ha utkledningsfest. Jeg elsker kle meg ut som en katt, s for gi kostymet en halloween-swung, s var jeg i r en zombievampyrkatt. Med rosa kjole.


Halen min er ikke s synlig bildet, men den er der.

Lotte kledde seg ut som offeret mitt:



Jeg lagde en svr gulrotkake med dobbel glasur, og dekorerte den med morderedderkopper og parterte, blodige seigmenn:



Og hele stua ble pyntet med spindelvev, edderkopper, laken med blodige hndmerker p, og 100000 kubbelys.

Jeg fikk kjempemye fint i gave, for eksempel eksamensgodteri, pokemon-t-skjorte, slangesmykke, blomster, leke til katten, Bigbang-CD og et spill til NES'en min.


Fikk nydelige roser av den fine kjresten min <3



N har jeg levert semesteroppgaven min, som har ligget og hengt over hodet mitt som en tung mrk sky i flere uker, s det fles fantastisk. Snart begynner eksamenstiden, og da kan jeg bruke mye tid p f en skikkelig forstelse for de fagene jeg holder p med.

Fem timer igjen..

Dette er mitt frste innlegg som handler om vre bioteknologimasterstudent! Jeg har i skrivende stund vrt det i ca tre mneder, s n burde jeg begynne f en id om hvordan det er; Nemlig bde-og. Det er natuligvis deilig lre nye ting, og slippe den sykehusrelaterte vinklingen p alle fagene, slik det var p bioingenirutdanningen, men samtidig er det noen ting som ikke er helt slik som jeg forventet det. For oss som ikke hadde tatt en integrert master, kom alt veldig bardust p. Vi mtte ta avgjrelser raskt etter studiestart som jeg egentlig ikke fler vi var tilstrekkelig informert til ta. Vi var heller ikke klar over hvor mange valgmuligheter vi hadde. Vi fikk en liste med anbefalte fag, og mtte vel egentlig skjnne selv at den listen var en anbefaling, og ikke vre eneste alternativ. NTNU har veldig mye mer tilby!

De fagene jeg tar i hst er:

-Molekylrgenetikk (der lrer vi om basic kunnskap samt metoder innen genetikk p et molekylrt niv)
-Systembiologi (Anvendelse av bioinformatiske verkty, databaser og biologiske modeller)
-Nanomedisin (Kan nesten bare beskrives som medisinsk utgave av illustrert vitenskap)
-Eksperimentell celle- og molekylrbiologi (et fag med en ny gjesteforeleser hver time. Fles ut som et lappeteppe av forskjellige tema)

N, tittelen p dette inlegget. Det er n fem timer til jeg skal levere semesteroppgaven min i nanomedisin. Jeg spiser en sein frokost som er rester av kinamaten min fra i gr, s skal jeg blokkere alle interfererende internettsider, som facebook og blogg.no. Prokrastineringen er sterkere enn noen gang, nr jeg faktisk skriver et blogginnlegg for frste gang p flere mneder.




Wish me luck!

Gnurk!!

Endelig tilbake. Det er s deilig vre i Trondheim igjen etter to mneder i Molde, og fr det tre mneder i Reykjavik. Jeg elsker rommet mitt, manekengen p peisen, speilet i dusjen, periodesystemet p veggen, mitt gigantiske klesskap som ikke trenger noen kompromisser p klesmengde, menneskene jeg bor med! Det er s fint ha katten tilbake ogs, han har bodd med foreldrene mine i et halvr n. Det var ogs utrolig fint se kjresten min igjen etter det som fltes som revis fra hverandre. Var vel ca en mned.

I dag har jeg ikke ftt gjort s mye, jeg har nemlig brukt all tiden min p pakke ut all bagasjen min og rydde, s det ser levelig ut igjen.

Vrrengjring i klesskapet: Har sortert/kategorisert alle kjolene mine. Frst etter stoff og form, sekundert etter lengde og farge. Har ogs hevet ut hele 9 kjoler i dag :O !


Kosekos: Jeg vet ikke hvorfor, men Lauritz er mye mer kosete nr vi er i Trondheim enn i Molde. I stad l vi begge og tok oss en powernap. Da s vi enda stere ut enn p dette bildet!





Baby Corpse: Brdrene mine kjrte meg til Tronheim, og overnattet i kollektivet i natt. En av dem, eller begge, la denne ekstremt creepy dukken med som snikpassasjer i den ene kofferten min. Guttene jeg bor med ble sjokkert og fascinert, og la den p peishylla sammen med de andre rare maskotene vi har i leiligheten.

I morgen skal jeg videre. Da drar jeg til Troms i en liten uke. Blandede flelser! Jeg gleder meg veldig til se hvordan Lotte bor i Troms, og syns det er morsomt dra til byer jeg aldri har vrt fr, men s er det s sykt digg vre tilbake i Trondheim ogs. Fem dager er helt ok, da, og til neste helg er jeg her for godt =D=D=D

M.V.H. Oda Gnurkfrken Foss, overdoset p livet

Jeg kom inn!

Livet mitt er n forankret til NTNU i de neste to rene. Jeg er plutselig blitt en masterstudent i bioteknologi, og skal lre masse mer om genetikk. P engelsk! Dette kommer til bli hardt og utrolig awesome!

For en ukes tid siden begynte mine bekymringer ke for hva jeg EGENTLIG skulle gjre, i fall jeg ikke skulle komme inn. Jeg elsker jo Trondheim, som beleilig nok er den eneste byen i Norge det er vanskelig for en bioingenir, som meg selv, f jobb. Jeg bor i tillegg i verdens beste kollektiv, s tanken p mtte forlate det var nesten helt utelukket. Da ville jeg heller skaffet meg en vaskejobb leve p, om jeg ikke fikk noe annet. Da jeg fikk vite at jeg fikk studieplass var lykken derfor stor, og det eneste kjipe at jeg satt p jobben akkurat da, og ikke var i stand til juble hyt!

Akkurat n sitter jeg igjen med et ganske annet problem. Hvilke fag skal jeg velge?! Det er s mange interressante alternativer. To be continued!


Oda Foss, fremtidig Master of Science!

Les mer i arkivet April 2018 Januar 2018 Oktober 2017
Oda Astrid

Oda Astrid

29, Oslo

Lab, vitenskap, katter og nail art, det er livet mitt oppsummert!

Kategorier

Good old days

Mine siste blogginnlegg

Kommentarer

Lenker